DET GEOPOLITISKE POLHAVET 1 og 2

Beskrivelse

DET GEOPOLITISKE POLHAVET – Samtidsutfordringer i ­historisk ­belysning, bind 1 og 2

Dette bokverket handler om Polhavet – planetens nordligst verdenshav – som endrer miljøbetingelser i et omfang og tempo uten sidestykke i moderne tid. Klima­krisen har festet sitt sterkeste grep i Arktis. Sjøisen smelter, havet blir varmere, breene kalver raskere, havet stiger, dyrelivet endres, tundraen tiner og metangass siver ut fra sprekker i havbunn og landmasser som tidligere var forseglet av is. Polarnaturen er i alvorlig ulage og betydelig omstilling. Det åpner for storstilt utvinning av rike naturforekomster, isfrie skipsruter og regional militari­sering. Utviklingen strammer grepet både om sårbar natur og utsatte urfolk, og gir næring til forestillinger om ny kald krig og utvidet krigsfare. Politikken formes av de geofysiske endringene. Geopolitikken har meldt sin ankomst. Det skaper usikkerhet. Mye er i spill. Betyr det konflikt – etter tradisjonelt geopolitisk mønster – eller fler­nasjonalt samarbeid? Og ikke minst: Hvordan påvirker denne utviklingen Svalbards geopolitiske beliggenhet, Svalbardtraktatens sikkerhetspolitiske regulerings­mekanismer og norsk suverenitetsutøvelse på øygruppen?

Historisk har geopolitikken søkt makt gjennom undertrykking og makt­utøvelse, ofte på små staters bekostning. Den sterkestes rett rådde lenge grunnen alene. Folkeretten, rettsregulering og flernasjonalt samarbeid var geopolitikken fremmed. Hvor sanne er slike oppfatninger? Lar de seg teste mot historien? Ved hjelp av geografisk- og historisk analyse og en fler- og tverr­faglig tilnærming til et titalls aktuelle politikkområder viser Willy Østreng at den geopolitiske verktøy­kassa er overraskende variert og sammensatt. Geopolitikken har «skjulte» ansikts­trekk.

Willy Østreng er statsviter med historie og sosiologi som støtte­fag fra Universitetet i Oslo. Han var direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (1978-2003), professor II ved Institutt for statsvitenskap og sosiologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim (1994-2004), og vitenskapelig leder ved Senter for grunn­forskning ved Det norske vitenskapsakademiet i Oslo (2003-2009). Han var spesial­rådgiver i det norske Utenriks­departement (1998-1999) og president i Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning (2011-2014). Han er innvalgt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, ­Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning og Det Internasjonale Akademi for ­Regional Utvikling og Samarbeid i Russland. Han har vært Visiting fellow ved Harvard universitet, Senior visiting fellow ved Universitet i California, Berkeley og Visiting professor ved Universitetet i Alaska, Fairbanks. I perioden 1993-1999 ledet han det flerfaglige forskningsprogrammet, International Northern Sea Programme mellom forskningsinstitusjoner i Norge, Russland og Japan, og har publisert 235 vitenskapelige arbeider, hvorav 32 bøker.