Mammut og menneske – en reise gjennom 66 millioner år
kr 500.00
MAMMUT OG MENNESKE fører leseren tilbake til kvartærtidas istider og bakover til da mammut og menneske begynte sin evolusjon i jordas nytid. Millioner av ullhårete mammuter vandret under siste istid omkring i Europa, nordlige Asia og Nord-Amerika – sammen med mange andre store pattedyr på en enorm grassteppe. Mammuten levde i fjelltraktene i Gudbrandsdalen for 40-50 000 år siden og har etterlatt seg jeksler, støttenner og knokler. Da mennesket laget steinvåpen, ble mammut og andre store dyr ettertraktete byttedyr. Landskap og vegetasjon endret seg ved temperaturstigningen for omkring 18-13 000 år siden, og mammut og mange andre dyreslag døde ut. Mennesket bidro også til at mammuten og andre store dyr forsvant ved overbeskatning i noen områder. I dag er flere forskere opptatt av å gjenskape mammuten og mammutsteppen. Kanskje vi en gang får oppleve mammuten igjen?
Ole Nashoug er daglig leder av Mammuthus i Vangsåsen utenfor Hamar. Stedet er et informajons-senter om geologien i Mjøsområdet, og mammutens tilhørighet til regionen under siste istid. Nashoug fikk kongens fortjeneste-medalje i 2014 for sitt sterke engasjement i bekjempelsen av forurensningen av Mjøsa på 1970-80 tallet.
For øvrig har han vært leder av Hedmark geologiforening i 50 år.
Johan Petter Nystuen er professor emeritus i geologi ved Universitetet i Oslo. Han har undervist og forsket innen et bredt felt av geologi ved Norges landbrukshøgskole (nå NMBU), og Universitet i Oslo.
Han har skrevet flere artikler i årbøker, bygdebøker, beskrivelse av nasjonalparker og bøkene Landet blir
til og Mjøsområdet – Geologi og landskap.
Beskrivelse
Forord
Den ullhårete mammuten, Mammuthus primigenius, var et av jordas største landpattedyr, inntil den døde ut for omkring 4000 år siden. Den pelskledde «elefanten» med de svære støttennene har blitt symboldyret for kvartærtidas istider. Mammutkadavre tiner stadig ut av permafrosten i Sibir, Canada og Alaska og forsyner vitenskapen jevnlig med ny og spennende kunnskap om dette særegne dyret.
Mammuten vandret i millionantall på en kjempesvær steppe som strakte seg over store deler av Europa, nordlige Asia og nordlige Nord-Amerika for noen titalls tusen år siden, sammen med ullhåret neshorn, steppebison, huleløve og en rekke andre utdødde dyr. Flere av mammutens samtidige lever fortsatt, som rein, hest, moskus og ulv. Mammuten levde også i vår egen fjellheim i Sør-Norge, for 60 000 til 40 000 år siden. Dette vet vi etter funn av knokler, kinntenner og biter av støttenner i Gudbrandsdalen og traktene ned mot Romerike.
Hvordan levde mammuten? Hvordan var den tilpasset streng kulde? Hvor kom den fra? Hvorfor og hvordan døde den ut? Var det «vi» – mennesket – som var skyld i at mammuten og andre store dyr i den kvartære faunaen forsvant? Kan vi gjenskape mammuten? Det er mange spørsmål knyttet til mammutens liv og utryddelse.
Målet med boka er å belyse en del av disse spørsmålene. Vårt utgangspunkt var de norske mammutfunnene og et ønske om å gi en samlet framstilling av mammuten i Norge og øvrige Nord-Europa, for et norsk publikum. Nye ideer og problemstillinger dukket opp under arbeidet, og det ble etter hvert også en større geografisk ramme. Spesielt interessant ble forholdet mellom mammut og menneske, og hvordan det hadde utviklet seg, fra de første møter mellom våre tidligste forløpere og de aller første mammuter for mer enn fire millioner år siden, i Afrika. Når ble vi storviltjegere og en trussel mot kvartærtidas store pattedyr?
«Evolusjon» er et nøkkelord i vår framstilling, sammen med klimaendringer og endringer i vegetasjon og landskap gjennom de siste 66 millioner år. Mammuten kom til Europa og Asia for 3-4 millioner år siden og de aller første menneskene for nær to millioner år siden. Fallende temperatur og klimaendringer de siste 3 millioner år har spilt en avgjørende rolle for både mammut og menneske. Jakt- og boplasser forteller oss om sameksistens mellom kvartærtidas dyr og mennesker.
Vi har forsøkt å lage en fortelling som er best mulig oppdatert med hensyn til moderne forskningsresulta¬ter. Dette har vært en vanskelig oppgave, gitt at det utgis opptil flere hundre vitenskapelige artikler i året om mammuten og om dets relasjon til mennesket. Det som er en «sannhet» i dag, er kanskje foreldet om kort tid. Boka presenterer vår oppfatning i skrivende stund av hva som kan ha skjedd med mammuten.
Vår egen bakgrunn for boka er omtalt i kapittel 17. Mange har bidratt på ulike måter til at boka har blitt en realitet. Disse er takket i eget avsnitt bak i boka. Vi ønsker våre lesere en spennende reise «gjennom 66 millioner år».Ole Nashoug Johan Petter Nystuen Hamar 15. juli 2023 Ås 15. juli 2023
MM
Moderator –
Hei igjen begge
Ja, nå har jeg lest hele boka deres! Det har vært en spennende og interessant reise. Jeg har lært en masse nytt. Jeg må si at jeg er dypt imponert over all litteraturen dere har penetrert, mest du Johan Petter forstår jeg. Det er jo ikke bare at det er mye, men det dekker jo en svær faglig bredde – og fagområder som jo i stor grad er nye for dere. Jeg likte også godt reisebeskrivelsene dine Ole, med gode anbefalinger av museer for den som er interessert. Jeg skulle fulgt dine fotspor om jeg bare var yngre!
Jeg har sett en og annen unøyaktighet, uten å feste meg ved de. Husker dere skrev et sted at C-14 dateringene var unøyaktig, et sted det var snakk om historie lengt bak rekkevidden av C-14. Men det jeg vil nevne er Milankovicsyklene. Dere skriver: “Når jorda er lengst vekk fra sola …… og det kan bli istid”. Det betyr at det kan bli istid en gang i året – jorda gjør jo en runde pr år!! Jordas bane har to betydninger: 1) Det er mindre total årlig innstråling når banen er mer elliptisk enn når den er rund. 2) Er banen rund, så er det ingen reaksjon på presesjonen. Dere burde også nevnt at for jordaksens skråning er betydningen lik for de to halvkuler, men altså i antifase gjennom året.
Jeg vedlegger et par artikler om Milankovic, om dere vil lese hva jeg skrev
Beste hilsen,
Jan Mangerud,
Prof. Emeritus Department of Earth Scienceand and Bjerknes Centre for Climate Research, University of Bergen
Moderator –
Kjære Ole og Johan Petter
Tusen takk for den flotte mammutboken. Dette er et praktverk som jeg setter umåtelig stor pris på å lese i. Den er velskrevet og underholdende, og setter stor pris på den detaljerte og grundige forskningshistorien. Som istidsgeolog så er det jo slik at mammuten og den øvrige megafaunaen setter liv til geologien. Det er ikke bare sand og grus, men landskapene trer frem på en levende måte med vårt indre øye. Dere har virkelig laget et praktverk som vil stå seg til Dovre faller. Er storlig imponert for dette må ha vært en kjempejobb å lage.
Med hilsen
John Inge Svendsen, Emeritus