BARNDOMSPEDAGOGIKK III – Mangfold, mening og makt

Beskrivelse

Barndomspedagogikk III – Mangfold, mening og makt

Dette er tredje bok i serien: Barndomspedagogikk

Boken utforsker hvordan utdanningssystemet har mistet legitimitet i et samfunn preget av mangfold og overflod av valg. Når religiøse og vitenskapelige referanserammer oppløses, erstattes de av selvreferanse – elevens subjektive opplevelse blir avgjørende. Dette skaper paradoksalt nok meningsløshet i «en verden med for mye». Læreren reduseres til servicetilbyder i en markedslogikk som undergraver faglig autoritet.

Samtidig viser forskning at barn strever med å finne sammenheng mellom skole og egen livsverden. Press, testing og konkurranseorientering forsterker opplevelsen av fragmentering. Forfatterne peker på reformpedagogiske tradisjoner (Dewey, ­Montessori, ­Steiner) som alternativer med sine helhetlige tilnærminger. Løsningen ligger i å erstatte selvreferanse med samfunnsansvar som ny normativ ramme, og skape undervisning som åpenbarer meningsfulle sammenhenger mellom fag, erfaring og fellesskap.

Øyvind Hennum er universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Hans forskningsinteresser omfatter barndomspedagogikk, danning og helhetlige læringstilnærminger. I boken Barndomspedagogikk: Mangfold, mening og makt undersøker han hvordan barn og unge opplever manglende sammenheng mellom skole og egen livsverden. Hennum trekker frem Dewey, Montessori og Steiner som inspirasjonskilder for å skape mer helhetlig undervisning som motvekt mot testing, press og fragmentering i dagens skole.

Rune Hausstätter er professor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Hans forskning omfatter utdanningsvitenskap, spesialpedagogikk og filosofiske perspektiver på læring. I boken Barndomspedagogikk: Mangfold, mening og makt analyserer han hvordan selvreferanse har erstattet tradisjonelle normative rammeverk i utdanningen. Hausstätter er kjent for begrepet «pedagogisk prostitusjon» og argumenterer for at utdanningens legitimitet må gjenopprettes gjennom et økt fokus på samfunnsansvar fremfor individuell tilfredsstillelse.